Vid VII
Solen har for lengstSett sin bane bak fjellStille kveld foer skoddestormEn natt aa minnes herBlant nevrotiske moerke traerHvor maanen streifer iskoldtI sin sorgtunge formHer hvor engler styrtetDypt i havsets svelgHer hvor engler druknetDoedsdoedt skutt av lynRoedt dett renner fra kirkeveggOg dyr i mann for teftenPaa haand og fot med raggeskjuggOg fraad om galne kjeftenUlvgule oeyet som speilerOg ser i moerke nattFra fjellet spist og brattHugrer aldri av frostens grepKaldere enn alle de tusen kulderMed svarte fuglen paa saa blek en skulderSmykket med arr fra galgens rep