Margjit og Targjei Risvollo
Margjit gjeter i lio norho blæs i forgylte honnhøyrer 'n Jon i Vaddeliodet aukar den store sorg.-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Så låg dei i hop den notti langinnmed kvarannes side,notti lei og soli kom,dei skuldes med sorg og kvide-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Det var Margjit fruva,klappa på durakinn;statt upp Kristi terna midu slepper meg fulle inn!-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Det var Targjei Risvollo,kom seg ri'ans i gård,Det var Kristi terna,ho vare sveipt i mår-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Det var Targjei Risvollo,stutte seg på sit sverd;hòre er nu ho Margjit fruvasom skrøyte sko mine ferd?-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Høyre du det du unge TarjeiHotte eg seie deg vildu er ikkje laga, du unge Targjeitil brudgom med Margjit rie-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Ho e kveisa undi brystog ho inna svierdu e ikkje laga du unge Targjeibrudgom med Margit å rie-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Ven´e var no hesten denhan sjave Targjei rei,ennå venare var no denen akta sine møy.-Det var mi å alli disom jalla under lio –
Det var Targjei Risvollo,reiste med sorg og sut;lause løyp´e brurehestetter Risvollo ut.-Det var mi å alli disom jalla under lio –