Hvis bare sorg var snø
Jeg vet ikke hvor du erjeg vet ikke hvem du er medi denne kvelden når altdeles på to, utenom smerten
Jeg vet ikke hvor du erog jeg vil aldri finne utom du har funnet huslyhuset og gården av livet ditt
Ref.Oh, hvis bare sorg var snøsom smeltet innen morgenenkunne jeg også endelignår jeg lukker øynene ikke bli sliten
Oh, hvis bare sorg var en åsslik at vinden kan strippe den vekkselv da kunne jeg ikke klareslik som jeg ikke klarer nå, å komme over deg
Avstander er ikke detsom hjertet mitt innbilte segnår det var stakkarslig å troat det var nok å høre din stemme
Avstander er ikke detsom bandt seg til min sjeløde er de feltene av håpog barrikader mellom oss
Ref.Oh, hvis bare sorg var snøsom smeltet innen morgenenkunne jeg også endelignår jeg lukker øynene ikke bli sliten
Oh, hvis bare sorg var en åsslik at vinden kan strippe den vekkselv da kunne jeg ikke klareslik som jeg ikke klarer nå, å komme over deg
selv da kunne jeg ikkeslik som jeg ikke klarer nåå komme over deg
Om sorgen vore snö
Jag vet inte vart du ärJag vet inte med vem du ärI denna natten när alltDelas på hälften förutom sorgen
Jag vet inte vart du ärOch kommer aldrig få vetaOm du har hittat något skyddHuset och trädgården i ditt liv
Ref.Eh, om sorgen vore snöAtt den smälter tills morgonenDå kunde även jag slutligenNär jag stänger ögonen inte bli uttröttad
Eh om sorgen vore en kulleAtt vinden klär av denJag skulle inte kunna ens dåSom jag inte ens kan nu, komma över dig
Det är inga avståndSom det verkade vara för mitt hjärtaNär tankarna var djupaAtt det är tillräckligt att höra din röst
Det är inga avståndSom har fastnat i själenÖde är mina fält av hoppOch barrikaderna mellan oss