Norwegian National Anthem - Ja, vi elsker dette landet (from the early 20th century until today)
Ja, vi elsker dette landet,som det stiger frem,furet, værbitt over vannet,med de tusen hjem, —elsker, elsker det og tenkerpå vår far og morog den saganatt som senkerdrømmer på vår jord.Og den saganatt som senker,senker drømmer på vår jord.
Dette landet Harald bergetmed sin kjemperad,dette landet Håkon verget,medens Øyvind kvad;Olav på det landet maltekorset med sitt blod,fra dets høye Sverre talteRoma midt imot.
Bønder sine økser bryntehvor en hær dro frem;Tordenskjold langs kysten lynte,så den lystes hjem.Kvinner selv stod opp og stredesom de vare menn;andre kunne bare grede,men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange,men vi strakk dog til,da vi prøvdes noen gange,og det stod på spill;ti vi heller landet brenteenn det kom til fall;husker bare hva som hendtened på Fredrikshald!
Hårde tider har vi døyet,ble til sist forstøtt;men i verste nød blåøyetfrihet ble oss født.Det gav faderkraft å bærehungersnød og krig,det gav døden selv sin ære -og det gav forlik.
Fienden sitt våpen kastet,opp visiret fór,vi med undren mot ham hastet,ti han var vår bror.Drevne frem på stand av skammen,gikk vi søderpå;nu vi står tre brødre sammen,og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte,takk din store Gud!Landet ville han beskytte,skjønt det mørkt så ut.Alt, hva fedrene har kjempet,mødrene har grett,har den Herre stille lempet,så vi vant vår rett.
Ja, vi elsker dette landet,som det stiger frem,furet, værbitt over vannet,med de tusen hjem.Og som fedres kamp har hevetdet av nød til seir,også vi, når det blir krevet,for dets fred slår leir.
[Deleted verse]1Nu gror bare Aks i Vejenfor hin Ufredsmand,Frihed svinger glad fra Hejenmod vort Naboland!Kongen selv staar stærk og aabensom vor Grænsevagt,og hans allerbedste Vaabener vor Broderpagt.2