Den romantiske tragedien
Dørene glir opp, stig påDu kan få lov å trykke på knappenHeile veien opp i det blåVelkommen til den tusende etasjenMe har all verdens tid på oss nåDu har så mange spørsmål og svar skal du fåNår du passerer kver etasje mot bakken i ekstase
Hold mi hånd fast, stå med di tåSånn som di mor, heilt ut på kantenOg ikkje vær du redd, du har jo lovDet svir alltid litt med klump i halsenÅh, om din far kunne sett oss to nåDu er så tapperOg du har heller aldri vært så vakker som nåTørk dine tårer og såLener du deg framEnda littegrann
Du lener deg framDu lener deg framEg vett at du kanDu vett at du kan
1000, 900, 800.....
Kjenner du det går bedre nå?Det er som om ingenting er bak degAlt går i sakte kino ogAlt du har er rett framfor degDet er bare snakk om sekunder igjen nåHold fast mi hånd ut livet og sjåAt du og meg fortsatt holder hender i neste liv ogDu lener deg framEnda littegrann
Du lener deg framDu lener deg framEg vett at du kanDu vett at du kan
500, 400, 300, 200, 100