Så blåser det på jorden
En flue bruker sine siste krefterSine rester av et livPå mitt igjenlukkede vinduRegnet står mot rutaDette huset bakker haspen påJeg tror jeg slipper det innFor nå blåser det på jordenDagene trekker meg medTar i fra meg hva jeg haddeOg evnen til å bedra meg selv
Trikken trommer menneskerInn og ut av byenVåte paraplyer danser gatelangs forbidEn mor med sine voksne døtreSmiler, famler gjennom minnerDet eneste de nå kan deleFor nå blåser det på jordenTiden presser seg påFør tok hun dagen som den komNå gripes den i det den er forbid
Så er jeg atter ingens vennOg ingen syder lengerIngen sorg og ingens glede, ingen svingHvorfor skal min munnGanske uten grunnSå nå blåser det på jordenDu ser på megHva tenker jeg påUte brenner regnetOg dit ut er det nå jeg gårSå nå blåser det på jorden