Tåketanker
De tomme taler i min ensomhet,i en sal som ingen vet.Der kan krystaller løfte tåkens slør,vise hvem som blør.Stålets sang er i gang!
Nå kaller klodens kjemper,og krigens konger roper taktfullt til meg,tar mitt sverd og griper tak!
Den kampen jeg kjemper,den gjør meg så vag!Kan jeg få gå fri?Striden, strekker strikket langt!
Om himmelen faller og jeg blir forlatt,om alle minnene blir tatt.Da vandrer verden i sitt vinterland,blir alt is av vann.Kulden tar alt som var!
Nå kaller klodens kjemper,og krigens konger roper taktfullt til meg,tar mitt sverd og griper tak!
Om tankene blir trange,vil jeg våkne opp å gi dem til deg?Om nettene blir lange,vil du smile til meg når jeg gråter?