Jeg lover
så trodde vi at vi kunne dettelitt etter litt skulle vi få vitehva alt sammen varvi trodde vi kunne slutte å letelete etter svarog du vil bare reiseog jeg vil bare blimen ingen av oss kjenner at vinoen gang er friog det er alltid mørkt for de som soverjeg skal våkne snart jeg lover
jeg lover, jeg lover, jeg lover
det her er alt vi hardet er alltid mørkt for de som sover
så falt vi i den samme søvnenden som sløver og bedøver densom aldri helt vil sevi trodde vi hadde lært å se forbikjenne den igjenog du vil bare reiseog jeg vil heller blimen ingen av oss kjenner at vinoen gang er fridet er alltid mørkt for de som soverjeg skal våkne snart jeg lover
jeg lover, jeg lover, jeg lover
det her er alt vi harog det er alltid mørkt for de som sover
det her er altsom tusenvis av tause netter i en håndog alle husker noe som deikke snakker om, ikke snakker om
det her er alt vi harog det er alltid mørkt for de som sover