Jorda, sa du, må følgje sin veg,om grasvorden gror i kvart menneskjesteg.
Livet, sa du, ska´alder tå slut,eit frø ska´bli att, og ein blom springe ut.
Dauden,sa du, er haustmannen vår,men ingen ska´ vite kor vegen hans går.
Menneskja, sa du, kan alder bli fri,når dei bind seg til træl av ei jagande tid.
Om æva, sa du, spør ikkje meg.Der lyt kvar einaste velje sin veg.
Freden, sa du, saknar du han?Du finn han i skogom i ingenmannsland.
The earth, you said, must follow its path,if, in each human stride, the cover of grass grows
Life, you said, shall never end,a seed shall remain, and a flower bloom
Death, you said, is our reaper,yet, whereto he tends his way, no one shall know
People, you said, can never be free,when they enslave themselves to the rush of time
Of eternity, you said, ask me not,here, each and every one must decide on a way
Peace, you said, do you long for it?youll find it in the woods of No-Mans-Land