Punktet himmel og hav møtes iHør det kallerVet ikke nå hvor langt jeg må
All den tiden jeg ikke hørte tilEr nå bak megEr bare jeg som finner vei
For hver liten ting, hver en sti jeg går,Leder hver en sving ut til her jeg stårDer er sjelen fri, uforligneligMen kan ikke bli
Din sjel lyser opp i et hav som kallerOg jeg vet nå hvor langt jeg måMånen viser meg vei og jeg har vinden bak meg,Så jeg kan nåSå langt jeg må
Il punto in cui cielo ed mare s’incontranoSentilo che chiamaAdesso non so quanto lontano io debba (andare)
Tutto il tempo che non ho ascoltatoOra me lo sono lasciato alle spalleCi sono solo io a trovare la strada
Perché ogni piccola cosa, ogni singolo sentiero che battoOgni singola svolta mi porta qua fuori dove sonoDove l’anima è libera, incomparabileMa non può essere
La tua anima splende in un mare che chiamaE adesso so quanto lontano devo (andare)La luna mi mostra la strada e il vento è con meAllora potrò arrivareFin dove devo